Foryngelsesstrategier for å redusere råteforekomst i fremtidige bestand (Arbeidspakke 4)

Kan råtesmitte til neste generasjon reduseres?

Rotkjuke smitter fra infiserte røtter i råtne stubber til yngre trær gjennom rotkontakter. I rotsystemet til stubbene kan rotkjuke holde seg i live i 30-40 år. Dersom man planter gran på et hogstfelt med mange råtne stubber, er det stor fare for at mange av trærne i den nye generasjonen også får råte. Et omløp med motstandsdyktige treslag, for eksempel bjørk eller furu ved infeksjon av granrotkjuke, vil derimot gjøre at man blir kvitt rotkjuka. Også innblanding av mer resistente treslag i et granbestand vil kunne gi mindre råte i neste omløp. Særlig hvis det resistente treslaget blir plantet rundt råtestubbene, og ikke tilfeldig på feltet, kan det gi god effekt på smitten til neste generasjon.

 


Skjematisk fremstilling av spredning av rotkjuke hos bartrær (Asiegbu mfl. 2005). Fruktlegemer, dannet ved basis av stammen eller på røttene til infiserte trær og stubber, produserer sporer når lufttemperaturen er over 0°C. Sporene spres med vind og infiserer ferske stubber og sårskader på stamme og røtter hos levende trær (røde piler). Etter sporespiring invaderer soppmycelet rotsystemet, og sprer smitten videre via rotkontakter mellom nærliggende trær. 

Valg i foryngelsesfasen

Etter avvirkning av et granbestand med mye råte har man i praksis tre valg:

-            Fortsette med gran, tross faren for råtesmitte

-            Skifte treslag helt, til en mer resistent art

-            Etablere et blandingsbestand med gran og et resistent treslag

Hva man velger vil være avhengig både av kunnskapen man har om råteutbredelsen, egenskaper ved voksestedet, muligheter for (presis) etablering med det ene eller andre treslaget, og faktorer knyttet til økonomi og avsetningsmuligheter for tømmer i fremtiden.

I Precision-prosjektet vil arbeidspakke 1 utarbeide metoder for å registrere romlig fordeling av rotkjuke på hogstflata. Arbeidspakke 4 jobber med praktiske metoder for presis planting, og med analyser av når det lønner seg å gjøre det ene eller det andre valget i foryngelsesfasen.

Metoder for presis planting

Dersom man ønsker å plante to eller flere treslag på bestemte deler av feltet for å begrense råtesmitten, må man ha metoder for å plante med god presisjon. Det betyr at de som skal plante bør utstyres med et kart som viser 1) hvor på flata de er, og 2) hva som skal plantes hvor. 

Så langt har prosjektet utviklet en prototype som består av en svært nøyaktig GPS som bæres på ryggen, og en smartskjerm på armen som viser avgrensing av forsøksruter og treslagsområder og hvor man er i forhold til disse grensene. Systemet gir også et lydsignal ved kryssing av grensen til annet treslag, slik at den som planter ikke trenger å følge med på kartet hele tiden.

  

GPS-utstyret bæres på ryggen, og en smartskjerm på armen viser kart over området som skal plantes. Plantørens posisjon er midt på skjermen, markert med pil som skifter farge etter treslag.

Utstyret er testet på et forsøksfelt på Ås med planting av gran og bjørk, og fungerte bra med hensyn til kart og posisjonering. Vi har også utført en tidsstudie for å se om det tok lenger tid å plante to treslag enn ett. Neste steg er å lage et lettere og mer robust utstyr, og å teste anvendelighet og tidsbruk på flere felt.

Tekst og bilder: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO