Treslagsskifte kan hjelpe mot rotråte

Problemet med rotråte i granskogen er et vedvarende problem, som det er vanskelig å få bukt med, sier Norges Skogeierforbund. De har laga retningslinjer for skogeiere i håp om å bøte litt på problematikken.

Rotråte, som er en sykdom som kommer fra soppen rotkjuke som angriper grantrærnes røtter og beveger seg opp i stammen. Nibio-forskeren Ari Hietala sa til Nationen at han mente at det gjøres altfor lite for å stanse problemet.

– Det er riktig at vi bør gjøre mer, men rotråte er ikke det letteste å få gjort noe med.

Svarer Nils Bøhn, direktør for skog og arealtilknytta virksomhet i Norges Skogeierforbund.

– Vi har utarbeida egne retningslinjer for hvordan behandle problemet, de lanserte vi i fjor. Vi er opptatt av å få satt i gang de tiltaka vi vet at kan hjelpe, sier han.

Tynning i skogen

Tiltaka de anbefaler skogeierne er blant annet ved tynning i skogen når det er mer en fem plussgrader, må stubbene behandles med urea eller Rotstop.

– Etter råd fra forskerne anbefaler vi at de gjør det ved tynning i granskog. Det blir dyrt hvis det skal bli gjort på enhver stubbe etter felling. Da må man ta vurderinger om det koster mer enn man får tjent inn igjen, sier Bøhn.

Bytting av treslag er også et alternativ.

– Hvis det er mark som er veldig råteinfisert og du skal plante opp på nytt kan du risikere å få råte i alle ny trær. Da kan man for eksempel bytte til løvtrær eller til en blanding av gran og furu, sier Bøhn.

Problemet med å bytte treslag er at det de alternative treslagene normalt ikke har samme verdi som frisk gran, opplyser han.

– Ingen enkel løsning

Nibio, NMBU, skognæringa og andre private aktører har et tverrfaglig forskningsprosjekt om rotråte. Det heter Precision og er finansiert av Forskningsrådet som har som mål å redusere rotråte.

– Vi er veldig opptatt med å få mindre rotråte og det har vi vært veldig lenge, men vi har ingen enkel løsning på å bli kvitt problemet. Målet er likevel å få til en vesentlig redusert mengde rotråte, sier Bøhn.

Bruk av Rotstop, en framdyrka stor barksopp som utkonkurrerer rotkjuka, er et av flere tiltak som de anbefaler.

– Så er det sånn at det blir mer råte jo eldre skogen blir. Det å holde på en gammal granskog kan være negativt. Hvis skogen hogges tidligere på råteutsatt mark er det et tiltak som kan hjelpe, sier Bøhn.

Selger mer Rotstop i Norge nå enn før

Finn Gjems driver Granli planteskole som i dag leverer 1,4 millioner gran hvert år til skogproduksjon. Han forteller at han i 15 år har arbeida med å formidle hvordan hindre rotråte.

– Jeg er skogbruker selv og jeg har levert trær i Norge i snart 60 år. De første trærne jeg solgte er nå hogstmodne. Derfor prater jeg om dette i et hvert fora jeg kan, sier han.

Ved sida av å selge gran, selger han også Rotstop som skal hindre spresning av rotråte.

– Det selges på hele den nordlige halvkule, men det selges veldig mye mindre av det her enn i de andre landa, til og med Danmark selger mer, sier Gjems.

Selv om de andre landene i dag selger mer Rotstop enn Norge, har etterspørselen økt.

– Aldri er det levert så mye Rotstop i Norge som i 2018 og etterspørselen i år ligger foran fjoråret. Det er positivt, sier Gjems.